Persillerot og anna rot

Ovnsbakte rotfrukter med fetaost er knallgodt. 1 cm tykke biter vendes i olje, steikes ca 25 min på steikebrett, full guffe, så over i ildfast form, fetaost på, 10 min i ovnen igjen.Persillerot og sellerirot er ganske like på smak. Bruk hva du har. Strimle opp, steik i panne på middels varme. Legg i ildfast, hakk på persille, rasp på parmesanost. En smørklatt og litt hakka hvitløk er også godt. 10 min i ovnen. 
Serverte dette til påskeskinke i dag.

Begge disse formene kan serveres til hva som helst, men jeg er litt tilbakeholden med rødbete og kålrot til fisk.

   

  

  

 Det er så masse god smak i dette, at både salt og krydder blir overflødig.

Kortreist mat er et bra moteord, og det er bra med kortreist mat, men denne er også kortreist fra naturlig habitat.

Påskebrød

Tenkte jeg måtte prøve å bake brød på grilllen til påska. Brukte en slikkepott til å røre sammen havregryn, gjær, linfrø og sammalt spelt. Så klemte jeg en appelsin opp i, et par dl gresk yoghurt, litt salt og ost – så varmt vann til ønska temp – og så justerte jeg med siktet spelt til passe bløt deig. Lot dette heve mens rømerkopfen sto til forvarming på peisen. Hadde halve deigen opp i den, fortsatt bløt deig, så tilsatte jeg siktet spelt til «normal» fuktighet på resten – og trilla ut noen rundstykker.

Heva begge bakstene på peisen, steika rundstykka i ovnen 30min, brødet på grillen i 45 min. Indirekte varme. 

«Bergenstoget plyndret i natt», Jonathan Jerv.

«Bergenstoget plyndret i natt», Jonathan Jerv.Denne boka regnes av mange som den første påskekrimboka i historien. Den tar for seg et godt planlagt ran av bergenstoget, et tog full av påsketurister, og det er et viktig poeng at en dag i påska den gang, som nå i 2015, var 1. april.

Lettlest og fornøyelig bok, skrevet av The Nordahl Grieg him self, og hans venn Niels Lie. Ei bok om god planlegging, jordisk gull, jordisk kjærlighet og selvbebreidelse – og slutten ble ikke helt som jeg forventa.

God påske 

 

Hyttebrød

Det er snart påske, langhelg og hyttetid. Da kan dette med ferskt brød være ei lita utfordring. Tørt og trasigt blir det. Plass i sekken tar det også. Kjøp heller med litt mel, pakk ned en pose tørrgjær og noen engangshansker. Mange hytter har begrensa med varmluftskomfyrer med gyro, speedo og flere gir, men fortvil ikke. Selv om vi har hytte med strøm, varmekabler og andre fasiliteter, synes jeg det er greit å føre et litt anna liv der ute. Å bake brød inne i peisen går egentlig ganske greit, men husk å tøm den for gammel aske og fyr med naturved, sånn at du er trygg på hva røyken inneholder.Rør i hop ei bløt deig om kvelden, feks med havregryn, hvetemel, noen solsikkekjerner, litt salt og en halv teskje med tørrgjær. Sett den i kjøleskaptempertur over natta. Form brød og rundstykker om morgenen. Juster inn litt hvetemel hvis deigen er for bløt. Hev emna lunt foran peisen en god stund, mens bål blir til glør.

Bruk gjerne litt alufolie over det som ligger nærmest varmen. Baksten blir gjerne litt svidd her og der, men det er jo bare både spennende og sjarmerende – og kan skjæres av etterpå.

Det er lettest å få til finbakst med masse salt i, så det kan være lurt å prøve med ikke for grov deig den første gangen.  

    
   
 

Livets store grillvalg

Det er med griller som med mye anna her i livet. Det er ikke størrelsen eller prisen som er det viktigste når det virkelig gjelder. Hvordan du bruker den er viktig, men minst like viktig er hva du gjør før du bruker den. Å fyre på for fullt, finne et kaldt kjøttstykke og slenge det på, er sikkert imponerende for mange, men opplevelsen blir gjerne bedre med litt krydder i hverdagen. Så hvis det oljes, krydres og tempereres på benken før den store finalen, får dere garantert bedre resultat.

Er veldig fornøyd med mine Weber Q300, til både steiking og baking. Starter ved første klikk, er lett å holde ren, har god varmefordeling, stor steikeflate – og er forholdsvis billige. Den lyse er ca 10 år nå, så jeg kjøpte en til i før den kneler, og har nå to store steikeflater til samme pris som det mange betaler for en med mange rustfrie skap rundt.

Bruk den ofte til alt mulig; brød, pizza, boller, grønnsaker, kjøtt og fisk. Det er det viktigste – ikke pris, lys, skap, fine hjul og sånt.

  

«Teltmakeren», Atle Næss

«Teltmakeren», Atle Næss
En lærerik bok om viktige prinsipper og hendelser for å forstå verdensbildet fra Jesu tid og frem til i dag. For å forstå vår samtid, er det viktig å kunne ha litt innsikt i Midt-østen/asia historie. Det er, har vært og vil alltid være et svært viktig område for hele kloden vår.
Vi følger en gutt som blir slave, kjøpt fri, blir venn av Paulus, som altså har æren for at kristendommen ble ført ut i verden. Det er en historisk roman som skildrer livet i regionen, kivingen og forskjellene på særlig jødedommen og kristendommen, og hvor mektig romerriket var på den tiden. 

Her blir vi gjennom Onesimos godt kjent med Paulus, som for meg står frem som en naiv litt småtullete mørkemann, med litt for store vyer. En slags grunder; religionsgrunder med en bipolar lidelse (mine ord).

”Heimfall”, Eirik Ingebrigtsen

”Heimfall”, Eirik Ingebrigtsen 
Trist, men fin bok, med noen varme lyspunkter, om en ensom mann som må pleie sin døende datter hjemme – litt mot sin vilje. Boka beskriver ensomhet, vanskelige relasjoner til en venn, tidligere kollega og nabo. Det vanskelige var skyld og bebreidelse etter en arbeidsulykke i skogen, hvor et barn ble revet bort. Denne ulykken har påvirket to familier, og relasjonene dem i mellom svært negativt. I denne omsorgperioden for sin døende datter, virker det som at kameratskapet til naboen blir reparert – kanskje fordi en ny vanskelighet presser dem til gå et steg videre fra den gamle vanskeligheten? Boka er skrevet på veldig grei og folkelig nynorsk – tenkte ikke over at den var på nynorsk etter bare noen få sider. Forfatteren maler stadig ut nye egenskaper for hovedpersonen, og legger ut nye tråder i historien for å bygge den opp til en vond finale.

«Posthornet», Vigdis Hjort

«Posthornet», Vigdis Hjort
En god, litt vittig heseblesende bok om ei som skal hjelpe postansatte å vinne en politisk kamp mot postdirektivet.
En bok om kommunikasjon, og særlig det om å kommunisere dårlig med seg selv om egne basale menneskelige behov; nemmelig det å tørre å tilhøre noe. For skal man tilhøre noe, må man ofte tørr å ta stilling til ting, vise sårbarhet og egne meninger.

Godt skrevet om ensomhet i et samfunn hvor sært mye viktige ting skjer på riktige demokratiske og profesjonelle måter, men av og til er verden bedre hvis man snakker direkte på en folkelig, personlig og ufiltrert måte. Rett fra levra.

«Jeg nekter» av Per Petterson 

«Jeg nekter» av Per Petterson 
Har jeg sett veldig frem til å lese siden jeg likte «Ut å stjæle hester» og «Jeg forbanner tiden elv» så godt. 

Denne boka har jo også fått gode omtaler, så forventningene var skyhøye. Nå skal ikke jeg diskutere kommaregler med mesteren og alle mestre når det gjelder å ha flyt i språket, men jeg har diskutert litt med meg selv om han traff min rytme like godt i denne som i de andre bøkene. Vel; kombinasjonen av at han hopper frem og tilbake i tidslinje, skriver i forskjellige «Jeg-perspektiv», og av og til i tredjeperson, gjorde at jeg aldri fant den gode flyten som i de andre bøkene. Han skriver om litt tragisk familiedrama, og historien handler vel i bunn og grunn om ensomhet, og lengselen tilbake til deler av det gode som engang var – tror jeg. Han er en mester og skriver godt – bevares, og det er mange som hyller ham og er uenige med meg – og det er jo helt greit det. Men denne gangen traff han altså ikke meg, selv om han maler ut veldig godt, og holder spenningen oppe helt ut.

«Monstermenneske», Kjersti Annesdatter Skomsvold

«Monstermenneske», Kjersti Annesdatter Skomsvold
Veldig god bok hvor forfatteren tar oss med fra hennes dypeste dyp, opp gjennom håpet om normalitet, videre inn i skolering for en lys fremtid – og et glimt av lyset som titter inn. Hun skriver om viktige ting, fra et selvopplevd perspektiv; ei jente som har ME, sliter ut seg selv og noen rundt seg. Hun gir oss et innblikk i en fortvilet pausetilstand, men gjør det med humor, selvironi og varme. Hun tar oss også med inn i livet til ei jente som vil bli forfatter, og boka handler om ei som skriver en bok, prosessen rundt dette, medhjelperne hun har, og spenningene i forberedelsene til å gi ut en bok. Hun tar oss også med på en reise i sinnet sitt og inn i litteraturteorien. En bok som vil svært mye, og 600 sider er et vanskelig format, men med forfatterens historie, og sett i lys av at Knausgård har sparket inn en dør når det gjelder å skrive om sitt eget liv i egen person, og med at hun faktisk bruker egen erfaring på å skrive seg ut av intet, og den prosessen går gjennom å lære seg å skrive, tåler jeg at hun la på så mange sider. I boka er det et midtparti med litteraturteori, som det er lurt å vie litt oppmerksomhet og tid på for å forstå hele boka – uten at jeg vil røpe så mye om det nå 

”og været skiftet og så ble det sommer og så videre”, Pedro Carmona Alvarez 

”og været skiftet og så ble det sommer og så videre”, Pedro Carmona Alvarez 

Vinner av P2s Romanpris 2012.

Boka handler i bunn og grunn om hvor hardt en tragedie kan ramme, om hvor tragisk tragedier kan utvikle seg til å bi større og større for flere og flere hvis man ikke klarer å ta tak i og bearbeide sorgen. Den har også mange gode bilder på menneskelig kommunikasjon, og mangel på kommunikasjon – selv om også det er en kommunikasjonsmåte. Fine utmalende tidsbilder både fra USA og Norge. Likte boka fantastisk godt. Pedro beskriver også hvor sterk kjærligheten kan være, selv om han ikke får respons på den. Jeg leser ofte en bok som musikk; teksten er tekst, tegnsetting og flyt er rytmen og musikken. Sterke tekster krever ikke så god flyt – akkurat som med popmusikk, og her skriver Pedro inn musikkreferanser også 🙂

Han skriver godt, gode skildringer, varierer språket fra veldig sakte og utmalende, lyrisk og av og til oppramsende – og det likte jeg godt. Trist bok, om søken etter noe. En bok som tar opp: Kjærlighet. Kultur. Musikk. Vanskelig ungdomstid. Og ikke minst dette med hvor vanskelig det er å takle vanskeligheter hvis du ikke har en trygg plattform, kjenner deg selv og ditt kulturelle ståsted. Dagsaktuelt, universelt: hvor mange må ikke flykte fra sitt land, sitt folk, sin kultur etter traumatiske hendelser?

Bruk litt tid og føl dere frem til flyten i språket. Pedro er musiker og varierer veldig intensiteten i det. Tenk også over hvem det er som er fortellerstemmen her.

Dette er den første boken av tre i en serie. Ser veldig frem til de neste bøkene.

De siste seks innleggene mine er fra de bøkene som var nominert til Romanprisen 2012. Diskusjonene ligger på nrk podkast, og dere kan lese mer om opplegget her: http://blogg.nrk.no/bok/p2s-romanpris-2013/

«Markens grøde», Knut Hamsun

Markens grøde

«Markens grøde», Knut Hamsun
Markens grøde er en fantastisk bok om akkurat det – men ikke bare det. Den tar for seg mye annet det kan være god grobunn for også – det meste faktisk. Boka har et veldig sterkt persongalleri, som hver for seg, og sammen, tar oss gjennom en utviklingssyklus i livet, og gjennom en tidsperiode med sosial-, teknisk- lovmessigutvikling, og bygdeutvikling. Den viser oss at det er grobunn for mangt og meget, i fjell og li, bygd og by, hele tiden – og at det gjelder å passe på. For det skal ikke så mange mennesker til før det er grobunn for kjærlighet, sjalusi, håp, forplantning, fortapelse, fortvilelse, ryktespredning og salg av luftslott. Den viser også at et dårlig rykte kan spre seg som ild i tørt gress, selv på en regnværsdag – og det lenge før disse nymotens sosiale mediene kom på banen. Fenomenet fantes tydeligvis før også, i boka representert som en snakkesalg lapp og ei gammel dame, Oline, som var «online» på det meste – for å si det sånn. Dagsaktuelle saker som utseende, kosmetiske operasjoner og ikke minst kvinnens posisjon ved et uønsket svangerskap, omgang med tåkefyrster, er også viktige elementer her.
Boka har veldig mange høydepunkter. For meg ble det når Isak demonstrativt gikk inn i stallen for å telle en hest, og bokas hovedbudskap tror jeg ble understreket i en passasje hvor Isak og Inger, etter å ha svevd litt fra hverandre, kjempet en kamp sammen for å ta livet av en stor stein. (Men nå har jeg av en eller annen merkelig grunn et sterkt forhold til steiner da). Symbolet i denne passasjen er nok at jo lenger bort fra samhold rundt verdiskapning man kommer, dess større er faren for unødig jåleri, intriger, baksnakkelser og forsnakkelser. Noe å tenke på for oss alle i disse tider, hvor det å være online på sosiale medier er fellesplattformen for mange – Husk å gjør noe fysisk sammen også. Bygg etter eller annet – bare ikke luftslott. Man kan også fundere litt over at forfatteren beskriver Oline sitt sladder og intrigemakeri som politikk. Ja, det er nok sånn det er blitt, både i politikken og på online, og det er vel akkurat derfor sånne bøker står seg til evig tid – nettopp fordi den tar opp problemstillinger som gjelder «nårsomhelst og hvorsomhelst».

De fleste av dere har nok lest den, enten helt frivillig eller som pensum, dere som ikke har det, bør vurdere det.