«Skogsmatrosen», Jon Michelet

De fleste bøker bør ha en ”rød trå”. Sett i lys av at utrykket er hentet fra tauene til den britiske marinen, som hadde innflettet en rød tråd for å kunne ta de som hadde røvet skip og utstyr, bør en bok som handler om både livet på sjøen og den britiske marinen i hvert fall ha en rød tråd. Det røde som er gjenganger i denne boka er for så vidt maritimt det også, i og med at babord lanterne på et skip er et rødt lys, for sjømenns omgang med kvinner i ”red light district” er påfallende ofte nevnt. Det er for så vidt greit, men jeg synes han bruker for mange settinger og setninger til å forsvare og forherlige prostitusjon. At gutter som har vært lenge i ”guttemiljø” på sjøen synes det er fint endelig komme til en trygg havn, havne i en trygg favn og gripe om en kjøpt barm, er jeg ikke i tvil om, men synes det tok for stor plass i boka. Skjønner at det er vanskelig å fylle 800 sider, så han burde kortet den ned til ca 300. Boka bærer preg av oppramsing av steder og smådetaljer i sjømenns liv, hvor Jon hiver inn mye fakta om båter og steder – som en reiseskildring. Boka er en hybrid mellom en bok om sjølivet, reisebiografen til forfatteren Jon som sjømann – og krigsseilernes dramatiske opplevelser og utfordringer. Jeg synes at han ikke har fått til noe av det godt nok. Hadde gledet meg til å lese den, etter at jeg hørte at han fikk ideen om å lage en roman om stoffet han har tilegnet seg om krigsseilerne, etter at han hadde lest ”Vi, de druknede” (som er kjempegod). Spenninga, angsten og galskapen som krigsseilerne måtte ha opplevd fikk han ikke frem. Han er rett og slett ikke god nok til å formidle tanker og spenninger fra menneskesinnet.
Et virkemiddel han brukte var bra: han lot hovedpersonen skrive en dagbok. På denne måten kunne han variere språk til mer oppramsing, og synsvinkel til førsteperson. Men dette fungerte best tidlig i boka. Etter som boka skred frem ble disse snuttene lange foredrag i jeg perspektiv, og ikke så stor brytning med språket ellers boka.
Men; ære til Jon som setter søkelys på krigsseilerne. Måtte de og etterlatte få både beklagelse og oppreisning.Skogsmatrosen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s