«Slik vann tar form», Andrea Camilleri.

Slik vann tar form
Fikk låne en bok av en venn som er gift med ei fra Italia. Bøkene, og TV-serien basert på dem, er svært poulærere der nede, bla fordi politimannen Salvo Montalbano fremstår som en samfunnstøtte – ikke alle med makt på Sicilia som er det. Rammene rundt skal være ganske realistiske, og oversetteren, Jon Rognlien, har lagt inn en liten forklaring på hvordan justisen på Sicila skal virke, samt en liten sosiometrise om personene som er med, bakerst i boka.Veldig greit altså. Les det først. Boka er utgitt i 1994, så det er jo gammel krim som ikke fokuserer alt på DNA-sjekking, mobilutskrifter, basestasjoner og gps-signaler. Befriende. Så var den på bare 170 sider. Fint det også, da rekker ikke politiet så mange heseblesende «nestenarrestasjoner».
Et morsomt grep var å lese om hva en søppelkjører, som er rimelig langt nede på rangstigen, tenkte etter å ha meldt inn en sak på telefon: Han liker å lese skuespill, og går i teateret når han har nok penger. Etter en tlf samtale til øvrigheten om noe myssefistisk, skrev han ned hvordan dialogen hadde gått, og konkluderte med at her var det noe muffens, for hvis dette hadde stått i en bok, eller fremført på en scene, ville det ikke være troverdig. Ja, det er vel sånn man blir hvis man leser mye og liker dialoger; litt opptatt av hva som faktisk blir sagt eller ikke. Har tenkt litt på det i valgkampen forresten. Godt valg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s