«Haiene», Jens Bjørneboe

Haiene

«Haiene», Jens Bjørneboe
At et mannskap i en båt er alene på havet, må vi ikke finne på å tro. I denne fortellinga representerer båten med besetning, eller befolkning, hele universet. Gresk mytologi under båten, verdens liv og strid i båten, stjernehimmelen, med sine stjernetegn speiler også det mytiske over båten. Forfatteren tar opp systemkritikk om at avstand skaper større avstand og forskjeller, ansvar gir makt, utbytting, større forskjeller og grunnlag for stridigheter. Lovene, særlig de ombord, er til for å beskytte de sterke mot de svake, sånn at svake forblir svake.
Boka og båten er full av mange nasjonaliteter og særegne personligheter. Historia er fortalt av 2. styrmann Peder Jensen, som ikke vil ha for stort ansvar, men være fri, men etter at han tok ansvar og hjalp barnet Pat, en svak part, føler han seg ikke så fri lengre. Han sliter med sin lojalitet til Kaptein Andersen, 1. styrmann Jeremy Cox og til 3. styrmann Dickson, (merk dere kjønnstolkning av navnet). Sympatien hans ligger egentlig hos mannskapet som ikke har det bra – men pga kommandolinjene blir han deres fiende. Å ta et rasjonelt ansvar mellom polariserte fronter, betyr gjerne en periode i ensomhet.
Det ble mytteri og havari, men før havariet ble det litt indre samling for å bekjempe en felles ytre fiende, en tyfon. Men allikevel, det var først etter havariet, når både båten og dens kommandolinjer var borte, de fikk følelsen av å være i samme båt.
Flott bok, men det grenset mot det pompøse i starten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s