«Kalak», Kim Leine

Kalak
Petidin er sterke greier. Det har jeg selv fått mot svært sterke smerter ved et par anledninger. Kim begynner boka med en troverdig beskrivelse av hvordan denne medisinen virker. Kim vet. Kim er sykepleier, og sykepleiere vet slikt. Kim har også brukt denne medisinen. Ikke som medisin, og da kalles det ikke bruk – men misbruk.
Forfatteren er egentlig norsk, eller norsk/dansk, skriver på dansk, men oversetter selv sine bøker til norsk,. Selv om boka er oversatt til tolv språk, var det en dansk versjon jeg fikk tak i. Det er jeg faktisk glad for – følte meg veldig nærme historia på den måten.
Boka er en endringsroman, det skal være en blanding av virkelighet og fiksjon. Hva som er virkelig og fiksjon er det vanskelig å vite – kanskje også for forfatteren selv, som skriver sterkt og hardt om et levd liv. Om et hardt levd liv, i frykt, rus og sus – da kan nok også fiksjon oppleves som virkelighet. Den er så åpen og hard at den i perioder er vond å lese.
Kim vokste opp i et beskytta bur i Jehova vitens ånd. I et bur fylt av Jehova og frykten for verdens undergang, men samtidig beskytta mot både gleder og trusler i vår egen samtid. Når han bryter seg ut, forlater det buret, er han ikke klar nok og skikka nok til å takle både de fristelsene og de reelle farene som er i det virkelige livet. Boka handler om dette. Søken etter livet, i frykt, med nyskjerrighet og pågangsmot. Det går dårlig, han misbruker og blir misbrukt, men både får og tar nye sjangser.
Vi følger Kim på sin reise gjennom livet fra Norge, via flere opphold i Danmark og på Grønland. Han beskriver liv og død, gjøren og laden, utrolig godt. Særlig grundig om liv, sex og litt død på Grønland, hvor han får jobb på helsestasjoner rundt på de småe stedene – med de gledene og særdeles vanskelige utfordringene det gir. Her blir han veldig godt inkludert blant grønlenderene, men flytter grenser og svever litt ut også, og jeg begynner å lure på om de damehistoriene noen av mine fiskervenner fra ungdommen fortalte om sine forlystelser med grønlandske damer var sanne.
Takk til Olaug som som introduserte meg for denne flotte prisbelønte forfatteren, som skriv så godt om noe han vil formidle. Dette er ei LEVD bok, som er formidlet av en som både VIL og KAN formidle – da slår det ekstra sterkt – og virker for ham mye bedre en petidin for å få kontroll på/forsøke å bli kvitt det vonde.
Har tidligere lest den flotte «Profetene i Evighetsfjoren», som han fikk Nordisk råds for, og skal lese flere av ham. Men først blir det Carl Frode Tillers «Innsirkling 3», så Trude Teiges «Jenta som sluttet å snakke» etterpå.
Trur eg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s