«Svar på brev frå Helga», 


«Svar på brev frå Helga», Bergsveinn BirgirssonOpp med hendene godtfolk; opp med hendene dokke som ikkje har vore innom tankar om kor livet hadde ført dokke om dokke hadde fulgt den første store kjærleiken, gifta dokke og flytta dit ho/han ville?

Ei sår, rørande, og tildels vond bok med frie innslepp av humor.
Ei lita bok som favnar mykje om så nær sagt alt mellom liv og død; ja det som gir liv også. Mykje sakn om den fyrrige kjærleika, satt opp mot distriktspolitiske virkemidlar; skal eg bidra til vekst i storbyen, eller skal eg halde meg til min stand og sikre distrikta?

Ei bok som sit lenge i. 

«Kven er redd?», Carl Frode Tiller

Eg er glad i bøker med gode dialoger. Dialoger som vender stemning og handling. Ikke sånt tørrpreik for å forklare og tette hol i forteljinga. Dialoger skal bygge eller såre. Tiller er god på dette. Han er særs god på å skape dårlig stemning ut av nær sagt ingenting. Dei som har lese Innsirkling har opplevd det. 
Forteljinga her er eit teaterstykke om ein skodespelar som førebur seg på å spele hovedrolla, George, i «Kven er redd for Virginia Wolf». Han prøver ut rolla heime, så godt at det nesten tippar over når det toppar seg. Tiller er god. Pinleg god på å dra opp dagligdagse små hendingar mange av oss har offa over, på ein sånn måte at ein av og til kan gripe seg i at «dette kunne eg og ha sagt, men sa det heldigvis ikkje».

«De forvillede», Amin Maalouf

«De forvillede», Amin Maalouf

Adam, som nå bor i Paris, blir oppringt og får vite at en gammel studievenn fra Beirut ligger på det siste og vil snakke ut med Adam før han dør. Adam rekker ikke frem, men blir oppfordra av enka til å samle resten av studievenneflokken på nytt. Noen var gudfryktige, andre libertinere.

Fin og lærerik bok om Beirut og utfordringene folket der har hatt. Forfatteren følger og skriver i tredjeperson, men så har denne Adam, hovedpersonen, en vane å skrive ned sine tanker om dagen for å rydde opp litt. Fint virkemiddel for å utdype hva som egentlig skjer. Han har på denne viktige reisen til Beirut med seg sine gamle brev som han leser i, så handlinga i boka er bygd opp med støtte i tidligere brev og den dagboka han skriver mens han er i Beirut. Fint virkemiddel for å gradvis gi frampek og å utdype handlinga. 

Her er mye om krig og fred og sånt, og mest føler jeg han drøfter dette om hvor reine hender har de som flykter fra krig uten kamp, mot de som blir og må prøve å navigere i det vanskelige politiske landskapet som blir når det er en vanskelig krig i et vanskelig politisk og religiøst område som vi vet Midtøsten er.