Beef Wellington


Beef Wellington er både stilig og godt, og mange tror det er vanskelig å lage, fordi TV-kokkene gjør så mye styr ut av det for å fremmedgjøre folk – og for å lage god tv, som det heter.Fallgruvene er å oversteike kjøttet, før butterdeigen har fått sprø skorpe, samt at det kan tyte ut væske hvis soppen er for bløt – og det kan stokke seg litt med all den snurringa og ut og inn av kjøleskapet hele tiden. 

Derfor er det viktig å tørrsteike soppen nok. I stedet for kastanje, rista jeg litt solsikkekjerner og havregryn. Dette også for å kunne ta opp overskuddsvæske. I stedet for å rulle i plastfolie brukte vi bakeark. Det er stødigere. Vi snurra alt i ett. Altså kjevla vi ut butterdeigen, så la vi et lag med serranoskinke. Pass på at det dekker godt. Så strødde vi på soppen, la kjøttet på – og rulla det sammen. Lot det hvilke litt i kjøleskap før det legges på varmt brett, 200grader i ca 30 min. 60-65 grader kjernetemp. La hvile. Potetmos passer bra til. I dag en med ca 25% søtpotet.

Det gikk med en pakke butterdeig, 1/2 kg sopp, og ca 750g av indrefileten. Resten av fileten, toppen/hammeren, steika jeg i egen panne og serverte ved siden.

«Jane Ashlands gradvise forsvinning», Nicolai Houm


Et sorgens kapittel, hele boka. Vi følger Jane, som i begynnelsen av boka er på Dovrefjell i dårlig vær. Alene i et telt, hun vet ikke helt hvor hun er – og hun er uerfaren når det gjelder dette med å være i norsk natur, men hun har andre erfaringer å vise til, skal det vise seg – i sørgelige tilbakeblikk. Forfatteren ruller ut et liv med stort sett bare dårlige opplevelser. Heldigvis er det ikke alltid sånn.

Veldig velskrevet bok som viser hvor ødeleggende sorg kan være. Ble rett og slett litt trist av å lese den, men måtte fullføre ja. Den har noe ved seg.

Bergens ungdomsteater, Pedro Carmona-Alvarez

I denne boka skriver Pedro godt om de små viktige tinga i livet, og legger gjerne inn frempek i fortellerstilen. Bra grep.
Hovedpersonen, Marita, forteller i jeg form, men innimellom er der en allvitende fortellerstemme. Jeg trivdes best, og synes språket fløt best, når han hadde Marita sin stemme.

Synes ikke han var like flink med å holde på den stemninga som språket byde opp under som i den første boka i det som skal bli en trilogi. 

I den første boka, «Og været skiftet og det ble sommer og så videre», ble vi kjent med Marita og hennes familie og deres tragedie. Ei sterk bok, som fikk P2 – lytternes romanpris 2012, hvor jeg var så heldig å få sitte i juryen det året. Det var kjempemorsomt. 
I denne boka går livet videre, fortsatt litt i skyggen av tragedien, men i denne boka er det lys også, så det er tydelig at været har skiftet – for å si det sånn. 

Marita er ungdom, med dens utfordringer og lyster og lyster og lyster. 

Den første kjæresten hennes var en flinkis, en «intellektuell», som likte å snakke om litteraturens levde liv, det tillærte, men så ble hun kjærest med en som også hadde en «familie av glass». En som også måtte leve i skyggen av noen som ikke er der og kan kaste skygge lengre. Å sloss om lyset med noen som ikke er, er ikke lett.

Handlinga går i et utforskende ungdomsmiljø i Bergen og i Statene, som en oppvekstroman. Pedro er selv musiker, og viser til mange låter og musikere som man bare må legge på øret av og til når man leser. 

Boka slutter litt brått med en cliffhenger, så det er bare å glede seg til neste bok. 

Fiskesuppe

Fiskesuppe er godt, sunt og enkelt.

Hakk opp litt selllerirot, chilli og stilken på en brokkoli. Surr dette i smør og olje, mens du hakker opp to fedd hvitløk, et par tre poteter og litt ingefær – og dump dette opp i. Hell på to dl hviltvin. Etter ca et kvarter smulderer du ei blokk frossenfisk og noen buketter brokkoli opp i. Oppkok, litt salt og to raspede gulrøtter opp i, så servering. Creme Fraiche kan de som ønsker ha i selv. Godt brød med sætersmør gjør seg veldig godt til.

Mafiela, Hogne Hongset


«Mafiela», Hogne HognsetDette er ei sjelden aktuell og opplysende samfunnskritisk bok, innpakka som ei kriminalhistorie. Krimbøker er jeg svært lite opptatt av, så det usannsynlig dårlige politiarbeidet som ble presentert her, valgte jeg å ikke få ødelegge spenninga i den historien forfatteren egentlig vil ha frem. 

Denne boka handler egentlig om hvordan kraftbransjen prøver å få politikerne til å gå for legge kabler kontinentet slik pengene kan strømme inn i regnskapsbøkene deres.

Mitt råd er altså at dere kjøper dere varmepumpe, etterisolerer – og gir bort ullklær til de dere er glade i til jul.

Jeg for min del ønsker meg Hognsetbøker til jul.

Born to run, Bruce Springsteen


«Born to run», Bruce Springsteen.Jeg er en knøl i engelsk. At jeg i det hele tatt kan litt, kan jeg takke platespilleren og tekstene på LP-omslagene for. Bruce sin The River kom i 1981, i en periode jeg las mye – også disse tekstene på omslagene. Sånn at nå som Bruce ga ut ei bok, synes jeg det passa bra at jeg las den på engelsk, selv om jeg så og si aldri leser bilgrafier.

Synes det var interessant å lese om når han var ung. Om livet i gata, om forholdene i familien, forholdet til mor og far. Om hans musikalske vekkelse og hans gode plan på å satse på innhold i låtene. Ja, og så ble det mye om bandet, bransjen, og om piker, rastløshet, penger og sånt også. Litt over halvveis i boka slår han gjennom for fullt, og da synes jeg den ble mindre interessant – så jeg tar en lang pause her. 

Kanskje jeg ikke leser den ferdig heller – vi får se. Noe var bra, noe var kjedelig.