Avgrunnsblikk, Jørgen Brekke

Avgrunnsblikk, Jørgen Brekke.Hekser, dere! Hekser kan være så mangt, men mest av alt forbindes de med fantasi og undertrykking. Religionshistorien har kapitler med urett begått mot proaktive fremtidsretta kloke kvinner, dessverre. 

I denne boka er moderne hekser, vicca, bærende skikkelser. Og tro det eller ei; de finnes. Kanskje også i ditt nabolag, særlig hvis du som meg bor i Trondheim.

I de fleste krimbøker drepes det. Drap beskrives, noen beskriver drap med mer blod enn andre, og jeg er glad for at Brekke her klarer å besinne seg litt, og ikke utmaler disse blodscenene mer enn hva han gjør i denne boka. Blod hører med, men det bør ha en mening og faktor i boka/etterforskninga, og det er akkurat passe balansert i denne boka.

Krim er ikke det jeg leser mest av, men jeg synes alltid det er spennende å lese bøker fra egen by, og siden Brekke er svært god til skrive, har gode formuleringer, noen gullkorn, veldig gode og spennende karakterer, karakterer som også er troverdige, har jeg lest alle bøkene hans med stor glede. I Brekkes univers er det ikke bare hovedpersonen, politimannen Odd Singsaker, som er bærende og troverdig. Han har klart, litt møysommelig, klart å bygge flere bipersoner som støtter og står godt til denne fyren Odd Singsaker, når han trenger støtte – både på det menneskelige plan og som etterforsker.

Komposisjonen av boka er i små kapitler, som tidligere; at han veksler og hopper i tidslinja, denne gangen mellom 2009 og 2016, med stadig utmaling og nye detaljer i det puslespillet en krimetterforskning skal være. Kapitlene er heldigvis navngitt med måned, årstall og med hvilke person han følges mest. Kjempegreit, så det ikke ble for rotete. Med små kapitler, er det alltid lett å ta et kapittel ekstra før neste gjøremål, så det gir god driv og veldig spennende lesning. Kosa meg veldig med boka, som jeg virkelig anbefaler, selv om…

……Før i tida, når jeg las mer krim med større interesse enn nå, eller når jeg leser bøker med mange karakterer, steder og tider, brukte/bruker jeg ofte å gjøre som dere ser på TV etterforskere gjør på white boards. Nemlig å skrive ned navn, relasjon, tid, sted, nøkkelord/spor osv, for da ser man gjerne hvor hullene som skal fylles er, og av og til blir man da litt skuffa over enkelheter. Kall det alt for tilfeldige tilfeldigheter, eller viktige opplysninger som naturlig burde dukke opp tidligere i fortellinga. Jeg noterte ikke det i denne, men der var noe jeg ble obs på som jeg synes Brekke kunne gjort litt mer elegant, etter min kvalitetsbedømming. Hvor og hva, kan jeg ikke si uten å spoile, og de sto ikke i kø, de gjorde heldigvis ikke det. Les og leit sjøl. Det er så absolutt verdt det. Alt i alt, ei veldig god og spennende bok, og jeg gleder meg allerede til neste Singsakerbok. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s