Skråninga, Carl Frode Tiller


Skråninga, Carl Frode Tiller
Det er overgangene som gjer denne boka så spesiell, og så utruleg god. Ei bok eg trudde eg hadde lese, så eg ville høyre ho som lydbok nå i sommar, men eg hadde ikkje lese ho. Carl Frode Tiller sin første roman.

Fortellerstemma er ein ung mann innlagd på psykiatrisk avdeling på grunn av mykje. Ein følsom fyr, som har vore mobba, utsatt for omsorgssvikt, og opp på det, eller kanskje på grunn av det, har han ein psykisk lidelse. 

Han fortel si historie til sin psykolog ved å skriva si historie, for han er ikkje så god til å snakka om det som har vore vanskeleg. 

Han fortel livshistoria si i små kapitler med store og små byks. Byksa blir ofte til ved ein assosiasjon. Eit ord, og så er vi plutseleg fram eller tilbake i tid og stad. Somme gonger svært enkle og klare assosiasjoner, stundomnegative og ofte også meir abstrakte. Det kom vel ann på sinsstemninga til han det. Han, som alle andre i boka, er omtalt uten navn. 

Carl Frode Tiller er ein av mine absolutte favorittar, som kjem med ny bok til hausten. Gud kor eg gler meg. 

Forvandlinga og andre forteljingar, Franz Kafka


Forvandlinga og andre forteljingar, Franz Kafka.

Eg plar lesa nokre gamle klassikere no og då, og no som sjølvaste Jon Fosse vart hyra til omsetjar av ei Kafkabok, tenkte eg med med sjølv at no; at no er tida komen. Ja, og no er tida over. Om ho, tida altso, var vekkasta veit eg ikkje, men eg følte meg ganske so bortkomen inne i denne boka. Den engasjerte lite, var til tider svært utflytande og kjedeleg.

Mulig det er romanane ein bør ta fatt i om ein skal forstå kva som skal vere så bra med Kafka. Godt mulig det er sånn det er.

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar


Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar

Ivar; ein svært einsleg bankmann oglyrikar, med bok på eige forlag, hevdar å kunne sjå kven av jentene som er einsam – og han er så gifteklar at han er open for å gifta seg med alle han ser. Han jobbar i bank, men sidan han og kan å skriva, takker han ja til å kjøre eit skrivekurs for nokre jenter som eit forsøk på å få dei vekk frå skråplanet, og inn på ein stø kurs igjen. Herifrå går det ikkje akkurat stødigare og stødigare for denne gifteklare karen, for han tek dei med til sørspania, han er dumsnill, og får nye inntrykk…..

Lett og forutsigbar sommerlektyre, oppdelt i veldig mange søte små kapitler.

Enkle anotale stykker for barn, Dag Johan Haugerud


Enkle atonale stykker for barn, Dag Johan HaugerudJeg bruker, og liker, å stole på magefølelsen som velger bøker for meg, men av og til føler jeg meg lurt.

Dette var ei sånn bok som jeg er usikker på om jeg har kasta bort tid på eller ikke. Og da har jeg som regel ikke kasta bort tid – alt skal ikke være så lettlest, men denne var merkelig.

Så før dere ev leser den, må dere i hvert fall google «queer-littetatur».

Boka er tredelt, og hoveddelen, den midterste, er nok selve boka.

Boka handler, stort sett/ytre sett, om ei enke etter en forfattet, som får spørsmål om å bidra til sin manns biografi. Hun nøler, men blir med. Herfra går det mye i å nøste i liv og perspektiv(forståelser). Jeg la den nesten bort, men så dukka boka Just Kids av Patti Smith opp, og da måtte jeg fortsette. Den synes hovedkarakteren var så dårlig at den måtte brennes. Jeg elsket den, og måtte selvfølgelig fullføre denne boka. 
Hva jeg synes om boka som vant Romanprisen 2016?

Det må jeg tygge på, for den er seig.

Operasjon sjølvdisiplin


Operasjon sjølvdisiplin, Agnes Ravatn.I dag har eg lært mykje. Som til dømes at ein ikkje skal slå av ein halvspela song ein ikkje liker. Bluna Zeigarnik har nemleg forska på dette fenomenet at hjerna skil mellom ferdig og ikkje ferdige oppgåver. Det ikkje ferdige vil gjerne trakkasere deg heilt til dei er ferdige.

Ellers er boka til Ravatn full av gode tips, meir eller mindre sjølsagte gode råd som ho drøfter godt, systematiserer og refererer til solid forskning rundt dette gamle nyordet prokrastinering.  

Agnes Ravatn skriv forresten veldig godt. Lett og ledig, med et par snerter, gjerne mot seg sjølv, her og der.

Don Quijote, Miguel de Cervantes Saarveda


Don Quijote, Miguel de Cervantes Saarveda
Smak på navnet. Navn på både bok og forfatter. Hvem har ikke hørt om disse? Antakelig verdens mest omtalte bok, som veldig mange også mener er verdens beste bok.

Jeg bruker å lese noen klassikere, nå og da. Av og til leser jeg de fordi de så ofte er brukt som referanser av kritikere av andre bøker. Til og med DDE bruker en metafor fra denne boka. #slossmotvindmøller.

Boka er veldig tykk og omstendelig, så jeg veksla mellom lydbok og ebok, og det viste seg å være to forskjellige oversettelser, men det gikk fint – heldigvis var det Worren sin oversettelse jeg skulle lese. Jeg lytta, las og lytta, humret, flirte og fikk sener fra Monty Pyton for mitt indre øye, og konkluderte veldig tidlig at dette var ei overraskende morsom og utrolig god bok, men så……

Det har jo gått noen år siden boka ble til, og etter denne har det kommet flere forfattere til, og langt flere bøker til også. I tillegg til alle andre arenaer, forumer og plattformer historier blir fortalt på. Disse lærer av hverandre, henter erfaringer både her og der. Historiefortelling på 1600-tallet og nå er ikke det samme. Det har bla noe med tempo å gjøre. For meg skred historia plutselig for seint frem, så jeg avslutta godt ut i, lenge før slutten, men det var artig å ha lest i den.