Sapiens. Yuval Noah Harari


Sapiens. Yuval Noah HarariDu verden!

For ei bok. Ei historiebok som tar for seg hele historien fra a til å. Den begynner med begynnelsen, nå er jeg dårlig på årstall så husker ikke når den var, så fortsetter den fram til vår tid, og har også noe fabulering om framtida. Den tar for seg menneskelig evolusjon, om hvordan våre avtrykk på jorda har ramma andre arter og hvorfor vi ble de sterkeste. Boka tar også for seg mye om politikk og økonomis utvikling, overtramp og undring.

Veldig flott historiebok. Noen passasjer ble litt kjedelig fordi han var for grundig, men den følelsen vil nok variere fra person til person ut fra hva man kan om området/fagfeltet fra før, så det var helt greit – det er jo bare å skumlese de ev pasasjene. Hvis man ikke er så opptatt av det som skjedde i de riktige gamle dagene. Altså lenge før vår tidsregning, går det fint an å hoppe inn i boka litt ut i.

Alle nyanser av sinne. Mari Tveita Stagrim

Alle nyanser av sinne. Mari Tveita Stagrim
Inni mellom tykke romaner, kan det være greit å bryte av med noen korte historier.

Denne boka består av noveller, hvis fellestrekk er at noen blir sint av en eller annen grunn. Sinne og manglende sinnemestring, har ført til mye vondt for mange, og vi blir nok sinte av vidt forskjellige ting også. 

Synes det var ei fin lita bok. Merk dere navnet til denne unge forfatteren. 

Det jeg leter etter, finnes ikke her. Mari Tveita Stagrim

Det jeg leter etter, finnes ikke her. Mari Tveita Stagrim

I natt las jeg ei lita fantastisk fin bok. Fin og sår bok, og det tok ikke hele natta, for den er på knappe 90 halvskrevne sider, som kan minne om dagboksjangeren, med sine små korte velformulerte fortellinger om fellesopplevelser.

Fortellerstemmen er ei 13 år gammel jente, som forteller om minnene sine til bestevenninna. 

Veldig bra anvendt tid å lese denne, som jeg fant via fantastiske appen til biblioteket, eBokBib.

Seismiske smell, Sara Sølberg

I år ble NTNUs litteraturpris utdelt for første gang, og prisen gikk til Sara Sølberg for romanen Seismiske smell.Prisen deles ut til et verk som er utgitt i løpet av de to foregående år, og vil være skjønnlitterær og faglitterær annethvert år. I år ble den utdelt til et skjønnlitterært verk fra 2015 eller 2016.
Romanen spenner ut et stort lerret om livet, jorda – og da særlig havet, og om et menneskes vei mot døden i samspill med, eller kanskje mot, naturen og naturkreftene. 

Hun forteller to historier samtidig, minst. Det spesielle er at hovedhistorien går vidt, høyt og bredt, og samtidig nederst på hver side forteller hun en historie til, litt mer fåmælt og i kursiv skrift.

Boka er lita og lettlest, men favner veldig mye, og stiller seg i rekken av bøker som tar for seg menneskets dårlige samspill og fotavtrykk i naturen.

Det tok litt tid før jeg fikk flyten i den, men når den kom, synes jeg boka ble bra. 

Det hvite badehuset, Thorvald Steen


Det hvite badehuset, Thorvald Steen.Thorvald Steen er en god historieforteller, han kan mye, har lest og erfart veldig mye – og har en historie å fortelle.

Thorvald har en kromosomfeil, som også viser seg er arvelig. Historien i boka er at han blir kontakta av et ukjent søskenbarn, så veksler boka om samtaler med sin mor, nøsting etter slekt, beskrivelser om egen sykdom, og tilbakeblikk i eget og andres liv – samt mange tanker, vanskelige tanker om det å ha en sykdom som gradvis gjør deg svakere og svakere, og mer og mer hjelpetrengende – men også om stahet, håp og om hvordan akseptere situasjonen, og litt om etisk tenkning om arvelige skavanker.

For meg som har MS, progressiv MS, som da går i mye samme løypen som Thorvald, selv om vi ikke har samme sykdommen, vet forresten ikke om vi har samme rullestolen heller, var dette ei svært sterk bok å lese.

Det tror jeg det vil være for friske folk også.  

Verda er ei skandale, Agnes Ravatn

Verda er ei skandale, Agnes Ravatn

Eg liker så godt den leikande måten Agnes skriv om sine skråblikk på verda, slik ho ser den frå ikkje berre sin eigen ståstad.

Boka er satt saman av omskrevne essays, om både det eine og det andre. Ytre sett er handlinga at Agnes, men mann og barn, flytter fra storbyen heim til vestlandet for å ta ei pause frå det hektiske storbylivet.

Dei vert nabo med Diktaren i bygda, Einar Økland, som blir ein følgesvenn og samtalepartner gjennom heile boka. Og dei snakkar mykje, om både dei små og store viktige tinga i livet.

Denne boka er kjempefin, lita men stor.

Begynnelser, Carl Frode Tiller

Begynnelser, Carl Frode Tiller
Tiller skriver så godt at eg er heilt ferdig når boka er ferdig. Eg har vondt inni meg når eg les Tiller, og lenge etterpå. Han er så god på disse såre ordvekslingane som, ja; sårer, gjer vanskelige relasjonar vanskelegare, og ordinære samtaler grusomt spanande – for ein veit at det oftatst er i ordvekslingane Tiller skrur til handlinga – eller skapar den øredøvende stillheten.

Begynnelser begynner med ei, kall det katastrofe, så fortsetter den med å gi oss begrunnelsen til katastrofa ved at han skriv om ei familie – kapittel for kapittel bakover i tid. Fra hovedpersonens voksne liv, tilbake til barndommen.

Tiller er i ei klasse for seg. Rett og slett. Han er ein av vår tids aller fremste samtidsforfattarar, og den aller beste til skildre sårbare sjelers liv, både i ordskifter og i å beskrive deira indre liv. 

I og med begynnelsen på Begynnelser egentlig er slutten, er det litt spesielt, og da blir nå også slutten litt spesiell.

For en fyr, for ei bok, for en forfatter.