Røff guide til samtidslitteraturen, Marta Norheim

Røff guide til samtidslitteraturen. Marta Norheim
Marta Norheim jobber med litteratur i NRK, og er nok ei av de som har best oversikt over nyere norsk litteratur, dere har garantert hørt henne på radio, så da jeg kom over denne boka kjøpte jeg den tvert.
Denne boka tar for seg bøker av norske forfattere som har debutert mellom 1990 og 2005, og hun kom nylig med ei bok om fortsettelsen; Oppdateringar.

Boka er oppdelt i kapitler etter tema, der Marta går inn og kommenterer bøker, og finner ikke bare det unike med bøkene, men også det som ev gjør at de havner i et felleskapittel.
Det som er så fint med Marta, er at hun tørr å mene noe om bøkene, og at hun har kunnskap og pondus nok til at i hvert fall jeg stoler på hennes betraktninger – og har nå laga meg ei ny leseliste.

Røff guide til Bibelen, Alf Kjetil Walgermo.


Røff guide til Bibelen, Alf Kjetil Walgermo
Herregud, beklager, men nå må jeg stoppe opp litt i denne prosessen. 
Mye fint her, fra Det nye testamentet, ja. Det meste fra gamletestamemtet kan skremme vettet av folk. Det gjør det, og det er vel det som er meininga med det også – tenker jeg.
Forfatteren av boka jobber i Vårt land, er skolert, har levd et liv, er vel kristen, så han vet nok hva han holder på med når han vil lage En røff guide.
Jeg ville lese denne boka for å kunne forstå verdensbildet bedre, samt få flere knagger å kunne henge både kunst og litteraturopplevelser på. Uansett livssyn, kommer vi ikke uten om at Bibelen er verdens viktigste bok.

Han, forfatteren, begynner med begynnelsen, og tar for seg stort sett bok for bok utover. Han skriver ikke like mye om alle, men anbefaler kapitler og vers i Bibelen man kan lese som dybde/tillegg/dokumentasjon. Jeg las flere i Bibelen også, men ikke alle.

Jeg synes det er utrolig mye fælt i det gamle testamentet, har problem med å forstå at folk virkelig kan tro på mye av det som står der. Og om de tror på alt, flrtsatt kan mene at Gud er god. GT er fullt av skremselspropaganda. Her synes jeg forfatteren var både klok og god på å forklare at man ikke skal lese alt som om at det faktisk har skjedd. Det er ei bra trøst å ta til seg, når man feks hører på Hanvold og andre svovelpredikanter. Selv har jeg blitt utsatt for flere i oppveksten. Skam på dem. I skrivende stund har vi vel Hanvold på ene kanten, og Bjørn Eidsvåg på den andre. Jeg heier på sistnevnte. 
Det nye testamentet er mye lystigere og mer troverdig lesning enn GT. Paulus, han som trolig er grunnleggeren for Kristendommen, kjenner jeg godt fra før, så det var den perioden jeg likte aller best. Her er forfatteren grundig, og beskriver noen av Jesus handlinger og liv fra forskjellige kilder. At en Jesus har gjort inntrykk på mange Midtøsten er mange uavhengige miljø og forskere sikker på – uansett livssyn. Og at Jesus kom med noen nye fornuftige leveregler og livsvisdom er de også enige om. Det strides vel fortsatt om farskapet, om han kan gå på vannet, hans kokekunster og mere til, men det får folk avgjøre sjøl om hva de tror på – jeg skal ikke kappe hodet av noen av den grunn. 

Totalt sett ei lærerik og godt skrevet bok, som man godt kan lese for å lære mye om opphavet til mye. Ikke bare om død og fordervelse, selv om det så absolutt preger boka. Bibelen er nok ei bok man kan søke støtte i til å mene nesten hva som helst, om hva som helst, særlig hvis man er skruppelløs – og det er det mange som er. 

Vestlandet, Erlend O . Nødtvedt

Vestlandet, Erlend O. Nødtvedt

Fantastisk. Dette er årets julegavetips til alle; nesten alle.

Det er nok ikke alle som er så heldige at de er fra Vestlandet, har slektninger der, eller derfra, har forretningsforbindelser eller studievenner derfra; men har dere det, eller har lyst til å bli bedre kjent med, og dermed få en større forståelse om hvorfor vi er som vi er; les denne boka.

Bakteppet er at veien over Filefjell er et grusomt stykke vei. Så grusomt at Fridrik den andre, i 1563, fritok bøndene i Lærdal for militærtjeneste mot at de vedlikeholdt veien over Filefjell og ned til Lærdal. Veien mellom Bergenshus og Akerhus. Veien som knytte dei som hater sitkagran, sentralmakta og heslige embedsmenn med østlandsdialekt, sammen.

Løftet ble fornyet av disse Fridrikene, den ene etter den andre, men i 1799 ble Lærdølingene kalt inn til militærtjeneste………då vart det bråk.

Naturlegvis vart det det, og naturen på Vestlandet er både kontrastfylt og dramatisk. Det vart uvêr, og Anders Lysne blåste folk i hop, reiste dei mot makta og sto i stormen – heilt til han bokstavleg talt, på Fridriks ordre, miste hovudet i Bergenshus.

Dette er historie. Forteljinga i boka er i moderne tid, svært godt fortalt av Erlend, om Yngve og Erlend som stjel Anders sin skalle i Bergen, tek den med på ei slags signingsferd i ein Toyota Camry, rundt på veier og bruer, i tronge dalar og bratte stup, i dette dramatiske Vestlandet – med sjølveste Austmannen i hælene.

Denne færda er ei dannelsesreise, kor dei viser fotefara til nokre, på sin veg for å vitje andre nolevande store kunstnarar på Vestlandet – kor Yngve har som mål å måle eit portrett alle dei store til ei utstilling i Lærdal, når Vestlandets frigjøringsfront har ei markering i Lærdal. Kan nevne store navn i fleng; dei eg i skrivande stund hugsar:

Olav H Hauge, Per Sivle, Sæverud, Torsheim, Hovland, Rolv Sagen, Jon Fosse, Agnes Ravatn, Einar Økland, Jakob Sande, Ivar og Kari Medaas, men der er fleire som er nevnt, bilete som er skildra.

Dette er ei fantastisk flott bok. Ein debutantroman, som hyller Vestlandet, Vestlendingen og distrikstnorge. Eg gler meg til å følge forfattaren vidare, og eg føler at no har Vestlandet fått vår eigen Atro Passillina.

Dameroman m/menn, Kim Småge

Dameroman m/menn, Kim Småge
Jeg valgte denne boka fordi jeg har likt krimen til Kim Småge. Krim som utforsker og forteller noe om et miljø, noe i samfunnet etc. Dette er ikke ei krimbok, men ville se om hun behersker å fortelle noe uten denne krimrammen.

Bokas tittel sier sitt, men jeg hørte ikke etter. Lukker og leverer i igjen etter ca 25%. Kom ikke nær nok personene, miljøet eller ideen for å skrive boka.

Bedre lykke neste gang. 

Noen som har lest den?

1968, Jan Guillou

1968, Jan Guillou

Denne har jeg virkelig gledet meg til, men….

Hvor skal jeg begynne? Begynner med begynnelsen, Brobyggerne, som var første boka i forfatterens selvpålagte oppdrag i å skrive et århundrets historie. Den boka var helt fantastisk god, og han har fulgt opp med flere bøker av varierende kvalitet. Dette er den sjuende, og tittelen sier jo sitt. Jeg regna med, ut fra hva jeg vet om forfatterens ve og virke, alder og politiske ståsted, at han i 1968 var på hjemmebane. Vel, kanskje er det det som er problemet også. Vi følger Eric, oldebarnet til Oscar Lauritizen, som er jurist. Vel, forfatteren også har studert litt juss. Synes det var traurig og kjedelig, med dypdykk med venstreradikalt blikk i et par litt kjedelige saker. Med tanke på hvor mye som foregikk i verden, hvor mange trusler, krig og fred og sånnt som prega tidsbildet, hadde jeg forventa mye mer. Når det gjelder kriser, utvikling og familiekonflikter i den familien bokserien følger, var der også liten utvikling, så dere som følger serien og som har mye annet å lese på, kan trygt hoppe over akkurat denne boka.

Vi sees (ikke), Sara Løkvik Husby


Vi sees (ikke), Sara Løkvik Husby.
«Var det fordi jeg rakk å se et liv, sammen, da jeg så han inn i øynene?»
Denne setninga, ei av svært mange gode setninger, er den i boka som beskriver den best. Vi har nok alle vært der. Så vidt truffet og blitt nesten kjent med den vi drømmer om, og håper, må være den rette, den som vi ikke helt når inn i, men holder håpet oppe – litt for sterkt, alt for lenge. Den andre er med, litt, så setter han/hun komma, så lenge at vi føler at det hadde vært godt å få det avklart. Sette et punktum, men så kommer den inn i tankene igjen, igjen og igjen. 

Denne boka handler om denne tilstanden; at vi lurer på om vi er forelska – i den rette. «…i en jeg hadde fått 16 timer (og et sted mellom 16 og 49 minutter) med.»

Ei lita lettlest bok. Handlinga er stort sett lagt til Trondheim, i mitt nærmeste nabolag, om et udødelig tema, full av gode setninger, og bisetninger i særklasse. 

Håper hun kommer med ei ny bok snart.
Små klipp: 

«……du lærer ikke noe av musikk. Du kan kjenne igjen ting du allerede har lært, men du lærer ingenting.»
«Jeg vurderte å ligge med Për, men slo det fra meg da han fortalte at han egentlig ikke hadde noen favorittartist, og i grunnen hørte på det meste.»
«25 år, i starten på et liv som raser avgårde, snegler seg videre.»