1968, Jan Guillou

1968, Jan Guillou

Denne har jeg virkelig gledet meg til, men….

Hvor skal jeg begynne? Begynner med begynnelsen, Brobyggerne, som var første boka i forfatterens selvpålagte oppdrag i å skrive et århundrets historie. Den boka var helt fantastisk god, og han har fulgt opp med flere bøker av varierende kvalitet. Dette er den sjuende, og tittelen sier jo sitt. Jeg regna med, ut fra hva jeg vet om forfatterens ve og virke, alder og politiske ståsted, at han i 1968 var på hjemmebane. Vel, kanskje er det det som er problemet også. Vi følger Eric, oldebarnet til Oscar Lauritizen, som er jurist. Vel, forfatteren også har studert litt juss. Synes det var traurig og kjedelig, med dypdykk med venstreradikalt blikk i et par litt kjedelige saker. Med tanke på hvor mye som foregikk i verden, hvor mange trusler, krig og fred og sånnt som prega tidsbildet, hadde jeg forventa mye mer. Når det gjelder kriser, utvikling og familiekonflikter i den familien bokserien følger, var der også liten utvikling, så dere som følger serien og som har mye annet å lese på, kan trygt hoppe over akkurat denne boka.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s