På randen av Vigeland. Roy Jacobsen.


På randen av Vigeland. Roy Jacobsen.

I dag er det 150 år siden Gustav Vigeland ble født. Ja, han som laga den parken som alle har et eller annet forhold til. Noen har tatt på Sinnataggen, andre har kutta hodet av den, alle har sett den – og de fleste andre skulpturene har kommet i skyggen av den og Monolitten. I denne lille, sterke, fine og som alltid velskrevne boka av ordkunstneren Roy Jacobsen tar han oss med til den andre kunstnerens park – og herfra går historien om livet, mora, faren, havet, kjærligheten og døden, på en sånn måte som bare store forfattere klarer å formidle det.
Les den.

Om å skrive. Patti Smith

Om å skrive. Patti Smith

Jeg er veldig glad i Patti. For meg er hun et stort forbilde, selv om jeg aldri har vært utøvende punker eller digget den form for musikk og kleskode.
For meg er Patti en multikunstner. En klok og erfaren godt voksen multikunstner, som har levd et liv både i sus og dus, fattigdom og sykdom, men allikevel har vært lojal til sitt vesen om å stille utfordrende spørsmål til tida hun har levd i.
Etter å ha lest Just Kids og M Train, to gode bøker, førstnevnte er noe av det aller beste jeg har lest på mange år, har jeg gledet meg til denne boka – og sitter igjen med en skuffelse.
Det er ei lita bok, med noen fine passasjer, det skulle bare mangle, men den innholder også en novelle jeg ikke helt fikk taket på. Småpratet før og etter novellen likner mye på M Train, og har mange henvisninger til litteratur jeg ikke har lest, så kanskje jeg hadde forstått boka bedre om jeg hadde bedre kjennskap til disse; men det har jeg altså ikke, og vurderer min leseopplevelse ut fra det den er, og da ble jeg altså skuffet – men ser fortsatt veldig opp til Patti Smith.