Hyttebok frå Helvete.

Hyttebok frå Helvete.

Jeg klikka feil, og kjøpte lydbok i stedet for ebok. Jeg har problemer med å holde fokus når jeg leser lydbøker – men ikke med denne. Are leser sjøl. Denne rolige stemma har fulgt meg i ca 30 år. 30 år er en mannsalder. Når sant skal sies, og det skal det, så er det vel jeg som har fulgt stemma. Are går som regel sine egne veier – på sin måte. Bare ikke i denne boka. I denne boka prøver han å gå i andres fotspor for å virkelig prøve å forstå hvorfor han har mistet så mange venner til naturen. Gode morsomme venner, som først mister håret, så humoren – og så ender de ute i naturen et sted.

Are får med seg en dokumentasjonsansvarlig, på sin søken etter å forstå dette fenomenet om at alle på død og liv må gå fra hytte til hytte. Han gjør som andre; kjøper seg dyre klær i rare farger, med for mange lommer med glidlås, og legger ut på tur – bort fra alt det urbane som han er så glad i.
Dette er ei god humre bok, på Kalvøs vis. Den er preget av sannheter, merkeligheter og noen lett nedlatende kommentarer – god krydret med anekdoter.
Artig bok, som jeg valgte å høre på ca 1 time hver dag, for det kan bli litt for mye inni mellom også, sånn at man ikke får med seg alle snertene.

Zoo Europa. Gert Nygårdshaug.


Zoo Europa. Gert Nygårdshaug.

Etter å ha lest noen svært realistiske bøker på rappen, var det litt deilig å bli med inn i dette eventyret.
Dette er en fremtidsdystopi, og man må først ha lest de fire første i, vil ikke kalle det serie, men de henger i hop.
Mengele Zoo. (1989)
Himmelblomsttreet. (1995)
Afroditets basseng. (2003).
Chimera. (2011)
I denne boka møter vi igjen mange av vennene våre fra de foregående bøkene. Året er ca 2050, det har vært borgerkrig i Europa, og en katastrofe for menneskeheten herjer, men våre venner lever og må ut på en vandring.
I boka er det mange konflikter, drøfting og drøsing om fremtid og fortid fra forfatteren. Hvis man klarer å legge fra seg virkeligheten litt, er det ei spennende bok.

Sang for sekstiåtte forædere. Gaute Heivoll.

Sang for sekstiåtte forædere. Gaute Heivoll.

Gaute skrev «Før jeg brenner ned» i 2010. Ei lavmælt fortalt bok om en pyroman, sann historie, som har blitt filmatisert også. Jeg likte boka så godt at jeg ikke har sett filmen.

I denne boka vil Gaute ta i det faktum at i samme bygd ble svært mange NS-medlemmer. Spennende tema for meg som synes ordskiftet i mi levetid om krigen har vært svært svart/kvitt.
Gaute skriver godt og lavmælt i denne boka også. Fortellerstemma er allvitende, men vi følger mest og blir best kjent med Andreas. En gutt med musikalske evner, som i kraft av disse går litt rundt i kirka, bedehuset og hos andre private i bygda, og dermed er den røde tråden i boka. Ei bok som det tok litt tid før den ble interessant nok, men som jeg synes skuffa litt med tanke på formålet, som altså var å se litt på hvorfor så mange i denne lille bygda havnet på feil side. Det var mange navn å holde rede på, men uten at jeg ble godt nok kjent med skikkelsene bak navnene deres eventuelle tvil eller motiver for å bli med i NS.

Dette ble for slakt og kjedelig, for mange naturskildringer der tvil og faenskap skulle fått større fokus.

Jeg lever et liv som ligner deres. Jan Grue.

Jeg lever et liv som ligner deres. Jan Grue

Jeg bruker rullestol, ergo er jeg en rullestolbruker, men jeg er ikke lenket til den, sånn som mange dårlige journalister har det med å skrive om oss. Rullestoler et fantastisk hjelpemiddel for oss som går så dårlig. At vi blir definert som mennesker fordi vi bruker en, synes vi er slitsomt. Det synes Jan her også, og siden han er professor og greier, så klarer han å skrive ei hel bok om dette, så jeg skal holde inne mine egne opplevelser.

Boka har fått svært god omtale, og jeg er sikkert litt inhabil i å vurdere den som litteratur, men jeg kjente godt igjen utfordringer, opplevelser og tanker.

God og viktig svært velskrevet bok.

Heim. Johan B. Mjønes

Heim. Johan B. Mjønes

Heim, Johan B. Mjønes.

Jeg har vist sagt det før, og jeg sier det igjen: Merk dere navnet, og les bøkene.

Forfatteren er opprinnelig fra Orkanger, men bor i Oslo. Hans forrige roman for voksne, (han skriver ungdomsbøker også), het Fortellinger og sju bål. En roman som bla tok for seg viktig indianerhistorie, derav tittelen.

Denne boka derimot er lagt til en gård i Orkanger, og på et sykehus. En eldre mann ligger på sitt siste og tankene flyter, med tilbakeblikk i livets strabaser, familieforhold, generasjonskonflikter, plikter, skuffelser og spenning. Sånn ytre sett skulle man tro temaet var oppbrukt, men måten forfatteren klarer å komponere dette på er imponerende. Han lar tidslinja flyte ut i hodet på denne slitne mannen, som lever litt i nuet, mens han sliter på det siste, mens tankene hans stadig hopper avgårde, dels av minner, dels av hukommelse. At minnene ikke blir formidlet steg for steg i tidslinja var en fin måte å holde spenninga i boka oppe på. Minnene ble fragmentert, og skapte hull i fortellinga, sånn kunne han skape stadige overraskelser etter hvert som boka skred frem.

Dette er ei kjempebra bok, glimrende språkføring og fortellerteknikk.

Stillstand, Agnes Ravatn.

Stillstand, Agnes Ravatn

Vi er så heldige i dette landet, som har så mange gode unge kvinnelige forfattere. Kunne nevne i fleng, men Agnes Ravatn er en av de absolutt beste skribenter og forfattere vi har. Hun skriver med en fantastisk snert i språket, om nær sagt hva som helst. Denne boka er en essaysamling, hvor Agnes sine observasjoner og deltagelse i samfunnet blir lettere ironisk nedskrevet.

Hun kaller seg selv en human touch-ivrig spion. Og det er nok det også, i tillegg til å skrive kjempegodt. Gode bøker til å bli i godt humør av.

Å tale og å tie, Vigdis Hjort

Å tale og å tie, Vigdis Hjort.

Digger denne dama altså, selv om jeg ikke har lest så mange av hennes eldre bøker. Har vært på et par bokbad med henne, og har lest hennes siste bøker, og hun er knallgod. I denne boka, som er essay, tar hun for seg hvordan noen forfattere jobber med sitt stoff opp mot samfunnet forøvrig. Etter siste halvannet års heftige diskusjoner om virkelighetslitteratur, som enkelte hevder er noe nytt, gir denne boka litt dybde og eksempler på forfattere som følger sitt kunstneriske kall om å løfte frem dagsaktuelle saker i romanform. Vigdis er utrolig kunnskapsrik, og en veldig god formidler – både muntlig og skriftlig.

Anbefales på det varmeste.

Penelope er syk. Ole Robert Sunde.


Penelope er syk. Ole Robert Sunde

Tja.
Denne boka vant P2 lytternes Romanprisen 2017. Jeg har lest tre av de seks finalistene, fulgt diskusjonene om bøkene på radio, og gleda meg til å lese denne boka, som lesesirkelen min også las, og diskuterte etterpå.
Vi var nok veldig samstemte om at denne boka ikke falt i smak. Jeg var den som likte den best, for jeg liker det gode språket, assosiasjonene og tankeflyten i noe som kan virke som en hverdagslig hendelse; at en mann går en tur i nabolaget for å handle litt sushi, og tankene, tankerekke her går i alle veier etter hvilken sans som oppfatter noe, men det må nevnes at hjemme ligger hans dødssyke kone, og det er ikke hverdagslig. Det ble litt for mye av det hele. Det virka påtatt at forfatteren ville øse ut sin kunnskap om gresk mytologi og litteratur henvisninger. Skulle tro det var han som skulle si farvel til verden, og ville ramse opp alt han visste.
Boka er inspirert av Ulysses, ei bok om en som går en tur i Dublin.
Er for så vidt glad for at jeg las den ferdig, men tror jeg er ferdig med denne forfatteren.

Humlehonning. Torgny Lindgren


Jeg fikk ei bok av ei venninne. Ei bok som inneholder 2 fortellinger, litt for lange til å kalle de noveller.

Den første heter Humlehonning, og handler om en kvinnelig forfatter som vil leie seg et rom for å kunne fordype seg i ei bok hun vil skrive. Hun får napp hos en gammel mann, Hadar, som bor avsides til, og oppdager at han er syk og svak. Når det mørkner ser hun lys i et annet hus, og på spørsmål får hun vite at der bor Olof, bror til Hadar.
Fra her utvikler det seg historiefortelling av det varme, nære, morsomme og lett makabre, ettersom hun graver seg dypere og dypere inn i disse to brødrenes liv og laden, ved at hun får disse til å fortelle, ikke bare om seg selv, men også om den andre.
Brødrene har ikke snakket sammen på flere tiår, og har som eneste mål i livet å overleve den andre.
Spesiell, men morsom og spennende fortelling. Veldig godt fortalt.

Amtmannens døtre. Camilla Collett

Amtmannens døtre. Camilla Collett

Husker før i tida, da jeg brukte papirpenger, da var Camilla med meg over alt. Og det er det en grunn til, det er ikke alle som får prege våre sedler.
Bruker av og til å lese noen gamle gode, ikke bare nye og kjente bøker. Denne boka drøfter dette tidløse temaet om man skal velge sin make med hjertet, om man skal tenke praktisk, og om man skal høre på andre. Mor feks.
Boka ble skrevet ca 1830, så språklig sett var den litt tung å lese, så jeg bytta fort over til lydbok. Det fungerte bra – og for ei bok det er!
Samspillet og dialogene mellom karakterene er i verdensklasse. Problemstillingene, drøfting rundt de er tidløse og universelle. Morsom er den også, innimellom.
Anbefaler dere veldig å ta frem våre gamle og gode forfattere, nå og da.

Nord. Merethe Lindstrøm

Nord. Merethe Lindstrøm

Gleder meg til morgen klokka 14:05 på radio. Da begynner NRK P2 Romanprisen. Dette er ei av de nominerte bøkene. Jeg har lest to nominerte, denne og Berge av Jan Kjerstad. I 2012 hadde jeg selv æren av å få være med i juryen, så jeg har fått et nært forhold til denne prisen, eller rettere sagt; nært forhold til prosessen og diskusjonene frem til vinneren. Kjempekjekt, lærerikt og spennendem

Denne boka fikk jeg ikke helt tak på, men jeg klarer heller ikke å slippe taket.

Boka følger en 17 år gammel gutt med en, kall det fysisk skavank, på flukt mot nord. På sin ferd får vi litt flytende, gjerne fortalt i bilder, bedre kjennskap til hans hjemsted og tanker om flukten og de han blir nær i selve flukten.

Tror ikke denne vinner prisen, men det blir spennede å høre hva juryen har fått ut av denne. Flott språk og levende bilder.

Berge. Jan Kjærstad

Berge. Jan Kjærstad

Fem personer med tilknytning til hverandre og Arbeiderpartiet blir tatt av dage. Ikke på Utøya, den er eksotisk, men i Nordmarka. 

Boka har tre fortellerstemmer som forteller sin historie, om sin tilknytning til de drepte. 

Ei mesterlig skrevet bok om da Norge tapte sin uskyld. Liker veldig godt at virkeligheten blir subjektivt fortalt av forskjellige perspektiv. Forfatteren tok seg heldigvis tid nok til at vi ble skikkelig godt kjent med persongalleriet, men ikke så god tid at det sto i veien for dramaet, men han balanserte på kanten. 

Denne boka har høstet mange høye terningkast, vil sikkert få mange priser – og vil bli stående som ei viktig bok, både for forfatteren og for de av oss som var samtidige med det utrolige som skjedde da Norge mistet sin uskyld. 

Rigels øyne. Roy Jacobsen. 

Rigels øyne. Roy Jacobsen

Roy Jacobsen ble nominert til, og kom som første norske med på kortlista til Man Booker International Prize for den først boka i denne trilogien om Ingrid Barrøy, De usynlige. Det er en høythengende pris, og boka var utrolig bra. Bok nummer to, Hvitt hav, var også god. Så kom denne tredje og avsluttende boka, som så mange har gleda seg til. Den er også bra, men den bant ikke meg fast i stolen – for å si det sånn. Boka er ei reise, både geografisk og sosiologisk, for Ingrid klarer ikke å glemme sin store kjærlighet, faren til sitt 10 mnd gamle barn, og legger ut for å finne ham. På sin vei støter hun på utfordringer og spørsmål av mange slag. Denne reisen beskriver altså forskjellige miljø og personer rett etter krigen, like mye som hennes lengsel.  

Her hos de levende. Levi Henriksen. 

Her hos de levende. Levi Henriksen.

Levi er født i 1964, er musiker, forfatter og har vært journalist. Han har skrevet både noveller, essays og romaner. Jeg har ikke lest alt av han, men det jeg har lest er kjempebra. Synes han har noe helt eget ved seg. Han er fra Kongsvinger, og han har laget seg sitt eget litterære univers ved å legge fortellingene i ei fiktiv bygd, Skogli. Selv om stedet er lite og spredd, drar Levi ut et stort lærret, forteller og maler i dybden på både folk og miljø. 

Virkelighetslitteratur eller ikke? Tja, si det. For meg er dette ei svært god bok om å røske opp eget liv, og samtidig nøste opp andres liv og skjebner – her særlig farslekta sine utfordringer. Boka veksler mellom nåtid, om en musiker og forfatter ved navn Henriksen, som minner veldig om forfatteren, og mellom en historie tilbake i tid om Henriksens farfar, far og stefar. De levde et strevsomt liv, hvor noen av dem sleit med aggresjon, alkohol og jeg mener det må være depresjon også. Henriksen har tatt seg inn i huset faren bygde. Det står tomt og skal rives, men før det utmaler Henriksen ei svært spennende,  rørende og dramatisk historie. Ei fantastisk sår og velskrevet bok. 

Dette er den 39. boka jeg har lest i år, men jeg tror det er den som har gjort mest inntrykk. Løp og kjøp, og for dere som bor i Trondheim, følg med på Litteraturhuset program. Det går rykter om bokbad,  med påfølgende konsert. 

Gleder meg.