Den fjerde nattevakt, Johan Falkberget


Den fjerde nattevakt, Johan FalkbergetPrester. Hva hadde verdens litteraturhistorie og tv-serier sett ut uten? Prester er min yndlingskarakter. De kan være så mye, gli helt naturlig inn i alle samfunnslag, i alle årstider og i alle livets faser – det er vel de som er jobben deres også.

Denne boka, hvor kulissene er Røros på 1800-tallet, følger en prest og hans nærmeste gjennom livet fra å være ung prest, frem til sitt møte med Herren. Før han møtte Herren, møtte han naturligvis mange andre også, og som prest må man, eller i det minste bør man, passe på hvem man møter hvor, og hvor tett man da sitter. Boka tar for seg det udødelige temaet vanskelig kjærlighetsforhold, og trofasthet. Trofast til hvem?

Boka ble jo skrevet for utrolig lenge siden, i 1923, og er en stor klassiker, som står seg veldig godt, selv om jeg synes forfatteren tok seg litt for god tid til å male ut livet i bergstaden før den helt store dramaturgien virkelig tok av. Fordelen med det er jo at man blir så godt kjent med persongalleriet. Savner den gjengen der altså. Så neste gang jeg er på Røros, er jeg sikker på jeg kommer til å se etter om de er der – så levende var de.

Arbeidsnever, Jan Kristoffer Dale


Arbeidsnever, Jan Kristoffer Dale.Mitt første møte med noveller var veldig sterkt. Vi hadde en lærer, Norvald Skaar, som las Roald Dahl sine på en sånn innlevende måte at vi satt som fjetret mens håra på ryggen reiste seg – og det når vi var så unge at de fleste av oss bare hadde hår på hodet.

Vel, nok om det; nå til denne samlinga; ei samling som har fått priser og blitt bejublet, så jeg var klar for å bli underholdt – særlig fordi det er «arbeiderlitteratur». Jeg ble nok ikke helt satt ut av noen av disse frittstående novellene, på den måten at noen av de var sterke hver for seg, men synes forfatteren klarte å få frem ei stemning, og at han på sin måte her gir ei stemme til de som ikke har lyktes så godt med alt mulig. Ble rett og slett litt trist og med meg av et par stykker her – og da har han jo truffet med noe. Språklig sett likte jeg de veldig godt. Ikke så utmalende at det blir graut å lese, men heller ikke så rett på at du ikke får tid til å føle litt på stemninga før handlinga hopper videre. Han skriver lett, enkelt og dialogene er skrevet i dialekt, noe som skaper variasjon i språk, dialogene mer personlig, og sist men ikke minst; kobler historiene til Froland.

Noe fremmed i mitt sinn, Orhan Pamuk

Noe fremmed i mitt sinn, Orhan PamukIstanbul; smak på navnet. Det gir minner bakover i tid, men også nåtid. Bokstavlig talt nåtid, og det synes jeg alltid er spennende; det å lese om steder og miljø akkurat når de er aktuelle.

Fortelleren i boka er allvitende, som forteller om Mevlut sitt liv og laden, men også de viktigste karakterene kommer direkte inn som forteller, med forklaringer i små kapitler om deres synsvinkel, også forfatteren hoppet inn i historien som forfatter og forklarte

leseren underlige ting. Stilig fortellerknep. Veldig gode miljøskildringer, både av by, land, gatebilde, lyder og lukter – noe det helt sikkert var mye av i Istanbul. Det ble kanskje vel mye av alt dette, så jeg kunne ønske at han hadde strammet den litt inn, for å få opp tempoet litt, men alt i alt en lærerik og flott bok.

Boka beskriver vel en dannelsesreise, både for noen mennesker og en by; Istabul.

Noe fremmed i mitt sinn, Orhan Pamuk

Noe fremmed i mitt sinn, Orhan PamukIstanbul; smak på navnet. Det gir minner bakover i tid, men også nåtid. Bokstavlig talt nåtid, og det synes jeg alltid er spennende; det å lese om steder og miljø akkurat når de er aktuelle.

Fortelleren i boka er allvitende, som forteller om Mevlut sitt liv og laden, men også de viktigste karakterene kommer direkte inn som forteller, med forklaringer i små kapitler om deres synsvinkel, også forfatteren hoppet inn i historien som forfatter og forklarte

leseren underlige ting. Stilig fortellerknep. Veldig gode miljøskildringer, både av by, land, gatebilde, lyder og lukter – noe det helt sikkert var mye av i Istanbul. Det ble kanskje vel mye av alt dette, så jeg kunne ønske at han hadde strammet den litt inn, for å få opp tempoet litt, men alt i alt en lærerik og flott bok.

Boka beskriver vel en dannelsesreise, både for noen mennesker og en by; Istabul.