«Teltmakeren», Atle Næss

«Teltmakeren», Atle Næss
En lærerik bok om viktige prinsipper og hendelser for å forstå verdensbildet fra Jesu tid og frem til i dag. For å forstå vår samtid, er det viktig å kunne ha litt innsikt i Midt-østen/asia historie. Det er, har vært og vil alltid være et svært viktig område for hele kloden vår.
Vi følger en gutt som blir slave, kjøpt fri, blir venn av Paulus, som altså har æren for at kristendommen ble ført ut i verden. Det er en historisk roman som skildrer livet i regionen, kivingen og forskjellene på særlig jødedommen og kristendommen, og hvor mektig romerriket var på den tiden. 

Her blir vi gjennom Onesimos godt kjent med Paulus, som for meg står frem som en naiv litt småtullete mørkemann, med litt for store vyer. En slags grunder; religionsgrunder med en bipolar lidelse (mine ord).

”Heimfall”, Eirik Ingebrigtsen

”Heimfall”, Eirik Ingebrigtsen 
Trist, men fin bok, med noen varme lyspunkter, om en ensom mann som må pleie sin døende datter hjemme – litt mot sin vilje. Boka beskriver ensomhet, vanskelige relasjoner til en venn, tidligere kollega og nabo. Det vanskelige var skyld og bebreidelse etter en arbeidsulykke i skogen, hvor et barn ble revet bort. Denne ulykken har påvirket to familier, og relasjonene dem i mellom svært negativt. I denne omsorgperioden for sin døende datter, virker det som at kameratskapet til naboen blir reparert – kanskje fordi en ny vanskelighet presser dem til gå et steg videre fra den gamle vanskeligheten? Boka er skrevet på veldig grei og folkelig nynorsk – tenkte ikke over at den var på nynorsk etter bare noen få sider. Forfatteren maler stadig ut nye egenskaper for hovedpersonen, og legger ut nye tråder i historien for å bygge den opp til en vond finale.

«Posthornet», Vigdis Hjort

«Posthornet», Vigdis Hjort
En god, litt vittig heseblesende bok om ei som skal hjelpe postansatte å vinne en politisk kamp mot postdirektivet.
En bok om kommunikasjon, og særlig det om å kommunisere dårlig med seg selv om egne basale menneskelige behov; nemmelig det å tørre å tilhøre noe. For skal man tilhøre noe, må man ofte tørr å ta stilling til ting, vise sårbarhet og egne meninger.

Godt skrevet om ensomhet i et samfunn hvor sært mye viktige ting skjer på riktige demokratiske og profesjonelle måter, men av og til er verden bedre hvis man snakker direkte på en folkelig, personlig og ufiltrert måte. Rett fra levra.

«Jeg nekter» av Per Petterson 

«Jeg nekter» av Per Petterson 
Har jeg sett veldig frem til å lese siden jeg likte «Ut å stjæle hester» og «Jeg forbanner tiden elv» så godt. 

Denne boka har jo også fått gode omtaler, så forventningene var skyhøye. Nå skal ikke jeg diskutere kommaregler med mesteren og alle mestre når det gjelder å ha flyt i språket, men jeg har diskutert litt med meg selv om han traff min rytme like godt i denne som i de andre bøkene. Vel; kombinasjonen av at han hopper frem og tilbake i tidslinje, skriver i forskjellige «Jeg-perspektiv», og av og til i tredjeperson, gjorde at jeg aldri fant den gode flyten som i de andre bøkene. Han skriver om litt tragisk familiedrama, og historien handler vel i bunn og grunn om ensomhet, og lengselen tilbake til deler av det gode som engang var – tror jeg. Han er en mester og skriver godt – bevares, og det er mange som hyller ham og er uenige med meg – og det er jo helt greit det. Men denne gangen traff han altså ikke meg, selv om han maler ut veldig godt, og holder spenningen oppe helt ut.

«Monstermenneske», Kjersti Annesdatter Skomsvold

«Monstermenneske», Kjersti Annesdatter Skomsvold
Veldig god bok hvor forfatteren tar oss med fra hennes dypeste dyp, opp gjennom håpet om normalitet, videre inn i skolering for en lys fremtid – og et glimt av lyset som titter inn. Hun skriver om viktige ting, fra et selvopplevd perspektiv; ei jente som har ME, sliter ut seg selv og noen rundt seg. Hun gir oss et innblikk i en fortvilet pausetilstand, men gjør det med humor, selvironi og varme. Hun tar oss også med inn i livet til ei jente som vil bli forfatter, og boka handler om ei som skriver en bok, prosessen rundt dette, medhjelperne hun har, og spenningene i forberedelsene til å gi ut en bok. Hun tar oss også med på en reise i sinnet sitt og inn i litteraturteorien. En bok som vil svært mye, og 600 sider er et vanskelig format, men med forfatterens historie, og sett i lys av at Knausgård har sparket inn en dør når det gjelder å skrive om sitt eget liv i egen person, og med at hun faktisk bruker egen erfaring på å skrive seg ut av intet, og den prosessen går gjennom å lære seg å skrive, tåler jeg at hun la på så mange sider. I boka er det et midtparti med litteraturteori, som det er lurt å vie litt oppmerksomhet og tid på for å forstå hele boka – uten at jeg vil røpe så mye om det nå 

”og været skiftet og så ble det sommer og så videre”, Pedro Carmona Alvarez 

”og været skiftet og så ble det sommer og så videre”, Pedro Carmona Alvarez 

Vinner av P2s Romanpris 2012.

Boka handler i bunn og grunn om hvor hardt en tragedie kan ramme, om hvor tragisk tragedier kan utvikle seg til å bi større og større for flere og flere hvis man ikke klarer å ta tak i og bearbeide sorgen. Den har også mange gode bilder på menneskelig kommunikasjon, og mangel på kommunikasjon – selv om også det er en kommunikasjonsmåte. Fine utmalende tidsbilder både fra USA og Norge. Likte boka fantastisk godt. Pedro beskriver også hvor sterk kjærligheten kan være, selv om han ikke får respons på den. Jeg leser ofte en bok som musikk; teksten er tekst, tegnsetting og flyt er rytmen og musikken. Sterke tekster krever ikke så god flyt – akkurat som med popmusikk, og her skriver Pedro inn musikkreferanser også 🙂

Han skriver godt, gode skildringer, varierer språket fra veldig sakte og utmalende, lyrisk og av og til oppramsende – og det likte jeg godt. Trist bok, om søken etter noe. En bok som tar opp: Kjærlighet. Kultur. Musikk. Vanskelig ungdomstid. Og ikke minst dette med hvor vanskelig det er å takle vanskeligheter hvis du ikke har en trygg plattform, kjenner deg selv og ditt kulturelle ståsted. Dagsaktuelt, universelt: hvor mange må ikke flykte fra sitt land, sitt folk, sin kultur etter traumatiske hendelser?

Bruk litt tid og føl dere frem til flyten i språket. Pedro er musiker og varierer veldig intensiteten i det. Tenk også over hvem det er som er fortellerstemmen her.

Dette er den første boken av tre i en serie. Ser veldig frem til de neste bøkene.

De siste seks innleggene mine er fra de bøkene som var nominert til Romanprisen 2012. Diskusjonene ligger på nrk podkast, og dere kan lese mer om opplegget her: http://blogg.nrk.no/bok/p2s-romanpris-2013/

«Dødelige dråper», Sidsel Dalen

Dødelige dråper
Etter en særdeles god omtale av denne boka av en bokblogger via Facbookgruppa «God bok», fikk jeg lyst til å lese denne thrilleren. En bok om en skikkelig gravende journalist, hvor livet i Norge går litt i motbakke. Hun tar et oppdrag å skrive noe om norske oljeinvistreringer i Sør-Amerika. Hun er som sagt gravende og finner mye grums i oljebransjen. Vi snakker korrupsjon, vold, utbytting og miljøbomber.
Jeg ble skuffa. Dette er alvorlige tema som opptar meg, men i boka ble det litt for mange faktorer som ble sydd sammen på en for meg ikke troverdig måte. Det ble litt for mange av disse faktorene som traff hverandre «tilfeldig» til at den ble troverdig. Tror forfatteren har glemt både hvor stor regnskogen er (var, den kryper stadig), og hvor stor by Rio med sine 6,1 mill er. Hun burde med fordel fokusert mer på hovedhistorien, og strammet inn på bihistoriene. Oppbyggingen av boka, hopping fra scene til scene slik som Dan Brown gjør det, likte jeg godt. Men hun burde tatt seg litt bedre tid i hver scene i begynnelsen for at gjøre leseren kjent med personene – som var i overkant stereotype, men de funka bra for det. Fint å være på jungeltur igjen, og det er spennende tema, så jeg vil nok bla litt i hennes neste hvis den kommer.