Forøvrig mener jeg Karthago bør ødelegges


Forøvrig mener jeg Karthago bør ødelegges.Som tidligere elektrofagarbeider med prolaps, var det veldig lett for meg å leve meg inn i denne boka. Denne boka om en elektriker, Krister, på omskolering pga prolaps, med smerter. Smerter har jeg også massevis av, og det smerter litt å lese boka også. Den smerter fordi av og til tenkte jeg at stemma i boka i gitte situasjoner uten filter kunne vært meg selv. Det er bare ei stemme i denne boka. Ei stemme som passer utrolig godt til en slagen mann, med smerter, dårlig tid, og stor tro på seg selv. Boka følger Krister i alt han gjør, formidler tankene hans, bortforklaringene og raseriet hans. Ei tildels artig bok, med et sjarmerende rett på sak språk, uten fiksfakserier, som står veldig godt til hovedpersonenes lynne og språkføring. Kosa meg lenge med boka, men plutselig håpte jeg den var slutt, så da tok jeg en pause, og kosa meg videre. Grunnen til at jeg ble lei var nok at han måtte innom så mye, nesten alle livets faser og med en sånn karikert karakter ble det for meg for mye av det gode, så en innstramming hadde gjort seg.

Nå gleder jeg meg til å lese noveller, også om håndverkere. Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale skal være bra.

Fiskesuppe

Fiskesuppe er godt, sunt og enkelt.

Hakk opp litt selllerirot, chilli og stilken på en brokkoli. Surr dette i smør og olje, mens du hakker opp to fedd hvitløk, et par tre poteter og litt ingefær – og dump dette opp i. Hell på to dl hviltvin. Etter ca et kvarter smulderer du ei blokk frossenfisk og noen buketter brokkoli opp i. Oppkok, litt salt og to raspede gulrøtter opp i, så servering. Creme Fraiche kan de som ønsker ha i selv. Godt brød med sætersmør gjør seg veldig godt til.

Brød med eple og rosmarin


I går kveld rørte jeg sammen ei bløt deig av havregryn, solsikkekjerner og hvetemel. Litt salt og litt gjær. Så tilsatte jeg fire epler i små terninger, og en neve med frisk finhakka rosmarin. Jeg la en liten del av deigen på benken, før jeg satte bollen i kjøleskapet over natta.

Den på benken tilpassa jeg med litt mer mel og gjær. Så la jeg den i jerngryta med lokk, og satte ovnen på 220 grader. Etter 45 min tok jeg av lokket og tømte litt olivenolje på – så steikte det ca 30 min til.

I og med at jerngryta har stor masse, rekker deigen å heve seg før det blir for varmt. Når varmen kommer er den sterk pga massen i gryta – det gir ei utrolig god skorpe. Så da gikk det brødet ned til kveldsmat.

I dag tidlig tok jeg deigen fra kjøleskapet og lot den hvile på benken til ovnen ble varm, før jeg delte den opp til både brytebrød og grytebrød. Steika de i 35 min, og 55 min.
Knallgodt med smør og hvitost på – eller feks til suppe.

Tror jeg hadde i litt for mye rosmarin denne gangen.